Suksesshistorier

– Vi hadde et veldig godt samarbeid med Næringsselskapet hele tida. De hadde en styrerepresentant som satt i andre bedriftsstyrer også, og som derfor hadde en veldig verdifull kompetanse for oss.

Vi konkurrerer med produsenter over hele verden, og konkurransen er tøff. For oss har Næringsselskapet vært en god eier fordi de ikke var ute etter kortsiktig profitt, men etter å bygge opp samfunnet, sier Svein Arne Haugen. Våren 2005 besluttet Næringsselskapet å selge sin eierandel på 25 prosent til selskapets hovedaksjonær.

–Næringsselskapet er aktiv i styret vårt, og har vært med på å legge strategien for den omstillingen vi har gått gjennom. Vi setter veldig pris på at Næringsselskapet er en aktiv eier, og i vårt tilfelle også langsiktig. De er medeiere hos oss fordi de ønsker å vise et samfunnsansvar. Når vi går ut i markedet og presenterer våre tjenester, er det viktig å ha den tyngden og seriøsiteten som Næringsselskapet gir oss, sier Paulsen.

– Tor Birger Egge og jeg jobbet begge på Hadeland glassverk da vi begynte å snakke om å etablere oss hjemme i Bygland. For oss var det helt avgjørende at Næringsselskapet og kommunen hjalp oss med å få reist Glashytta, sier hun.

De tre partene gikk inn med hver sin tredjedel på 300.000 kroner. Bygget inkludert glassovn kom på i underkant av 2 millioner kroner. Deretter etablerte Inger Tone driftsselskapet Glashytta i Setesdal, som leier bygget.

– Jeg vet ikke hva vi ville gjort uten Næringsselskapet og den positive holdningen fra kommunen. Kanskje vi ville blitt på Hadeland. Det som er sikkert, er at deres støtte var avgjørende. Håpet og målet er at jeg en gang skal kunne kjøpe ut de to andre aksjonærene, sier Inger Tone Homme.

Næringsselskapet kjøpte 14 prosent av aksjene i forbindelse med behovet for å utvikle og bygge ut Fjellstoga.

– Næringsselskapet er en medeier som stoler på mine krumspring og styrets dømmekraft. Vi føler det godt med tilliten de gir oss, og den utvidede aksjekapitalen som ligger i bunnen fører til at bedriften våger ”det lille ekstra”. De har bidratt med mer enn penger. Den kompetansen og tilliten de har gitt oss, har vært med på å skape optimisme. Det er mulig vi ville gjort de samme grepene uten Næringsselskapet, men ikke med den samme selvtilliten. Og det ville tatt mye lenger tid å realisere drømmene uten dem! sier Bjørnar Mørenskog.

MCPs gründere kom fra Ericsson-miljøet, uten mye annen kapital enn den de hadde inni hodet. Den var til gjengjeld så solid at både Aust-Agder Næringsselskap og en privat investor valgte å gå inn med 1 million kroner hver.

– På det tidspunktet var det helt avgjørende å få inn mer penger for å kunne fortsette. Det er vanskelig å si om vi hadde funnet andre intressenter, men det som er helt åpenbart, var at vi slapp å selge oss til investorer som vi oppfattet som altfor grådige. Næringsselskapet er en langsiktig partner som er opptatt av å skape vekst i regionen. I ettertid har vi hatt enda en emisjon og fått inn 38 millioner kroner til, og i dag er ikke Næringsselskapets rolle så avgjørende lenger. Men MCP er nok en god investering for dem, for aksjeverdien har økt betydelig siden de kjøpte seg inn, sier Gustavsen. MCP har 30 ansatte i 2005.

– Det var ikke så vanskelig å finne investorer som kjenner oppdrettsbransjen da vi etablerte oss. Men vi ønsket oss også lokale eiere. Næringsselskapet var den eneste større lokale investoren som var interessert, og de var en viktig medspiller i forhold til banker og andre finansierings-institusjoner. 

Næringsselskapet har også vært med på emisjoner siden, og har vært en tålmodig og fin investor som har hatt tro på selskapet hele tiden. Det har vært viktig for oss, sier Kjell Naas.